World War 3.We want YOU in the army!

Trenger jeg å si noe mer??

Sent i går kveld gikk vi på nok en gedigen nedtur da det stusselige vesenet vi bor sammen med, IKKE GIKK AMOK over vår heslige gjør-alt-så-jævlig-som-mulig-operasjon. Hun rynket riktingnok passe heftig på nesa, og begynte å desinfisere kriker og kroker på nytt. Men jaggu så holdt kvinnemennesket alle frekke kommentarer inne i seg.. Og litt senere fant vi ut at hostellsjefen (som vi hadde sutret til) hadde gitt henne en passelig leksjon; og det var visstnok ikke første gang. Trollkjerringa har nemlig bodd her i over 2 mnd, og hun flytter rundt omkring på forksjellige rom når folk har fått styggdommen litt for langt opp i ganen. Vi er vel og langt over det punktet nå, men sleipe som vi er, benytter vi anledningen til å gjøre livet så kjipt som mulig for henne.

Julianne, som hun kaller seg, men helt åpenlyst IKKE heter (hun ser ut som en Frigmund eller Seugfrid) legger til og med situasjonen ganske godt til rette for oss. I går kveld satte hun sitt eneste skopar i vinduet for å få en passelig luftesprekk da vi la oss. Og på morgenkvisten lå "tilfeldigvis" den ene på fortautkanten tre etasjer nedenfor... Det var leit.

Da Lillian og jeg stod opp kl 08.30 for å dusje og spise frokost, virket det som om "Seugfried" hadde fått en chili langt opp i rumpa. Hun freste og stønnet så mye at jeg nesten ble litt redd. For jaggu var vi uforskammet som stod opp såååå tidlig - i skjønnhetsbransjen hennes må man nemlig sove til minst klokka elleve. Og det var ikke rart at vi hadde poser under øynene når vi styret og stresset sånn. Jaja, så fikk vi vite det. Kjekt!

Etter at vi kom tilbake fra det som skulle være et journalitisk prosjekt, men som på et eller annet tidspunkt endte opp med å bli en hinsides bra shoppingtur, manglet det litt av hvert på rommet vårt... Lillian sitt kodekort for å komme på Internett lå godt gjemt under alle mine eiendeler i hylla under senga. Og solbrillene hennes hadde forflyttet seg fra vinduskarmen til bak radiatoren. Og litt senere på dagen hadde skapnøkkelen min havnet i vesken til det satanistiske svinet. Fysj, for en barnslig dame! Hostelsjefen har lovet oss at hun skal få et nytt rom i morgen..

Foruten isfronten på hostellrom 101, kan det meldes om varmt og godt sommervær. I ettermiddag fikk vi også nok en ny beboer til rommet vårt. Og jaggu var det en ny 40-åring. Men heldigvis er det en som virker som om har en normal hjernefunksjon..

I morgen skal vi gjøre nok et forsøk på å komme i gang med reportasjen min. Men aller først skal vi bruke nattetimene på å snorke høylytt. Vi leker så lenge vi kan ;)


Thai Chicken Red Curry; dagens lunsj fra et gedigent gatemarked i Islington. Vanvittig sterkt for norske ganer som er vant til havregrøt og melk, men en sjarmerende bartender reddet situasjonen ved å gi oss gratis forfriskende sitronvann med isbiter. Vi er blitt veeeldig glad i bartendere her nede. Mens jeg tidligere har vært 100 prosent sikker på at min fremtidige ektemann skal være en krysning av kokk og massør, har jeg nå bestemt meg for å skaffe meg en vaskeekte bartender ;)


Vi fant drømmebutikken på vei til noe annet viktig vi skulle ordne, men som vi ikke lenger husker hva er... Uansett, her snakker vi Ole Brumms "ja, takk - begge deler:" BILLIG og BRA!
Yiihaaaay! Fangsten ble for min del 3 gensere, 1 kjole, 1 tights og 2 topper til 400 ,- Ikke dumt.