Årets første grillings i parken bak hotellet.
I går innførte vi et nytt begrep for ting som går til hæl..*.., nemlig: "Svarte, det gikk rett til Leeds!" Men etter dagen i dag har vi annulert søknaden som sent i går kveld tikket inn i e-mailen til Språkrådet.
For jaggu. Leeds er ikke så aller verst.. Eller, det vi har opplevd av Leeds er ikke så aller verst. Faktisk så har vi egentlig ikke sett Leeds i det hele tatt. Men vi har sett en liten dæsj av utkants-Leeds; Vi har sett en liten vannkulp som vi trodde var en slags kloakkoppsamling, men som viste seg å være en fiskedam. Vi har handlet grillmat i det vi tror er verdens største Supermarcado (det er det eneste spanske ordet - som jeg tror er spansk - som jeg kan, og jeg bruker det flittig), vi har grillet biff på engangsgrill i en minimal Hyde Park rett bak hotellet og vi har sett ManU - Arsenal på den lokale puben. Og vi har jobbet fra hotellrommet. Faktisk.
Dette høres kanskje ganske så stusselig ut, men tro det eller ei. Vi er møkkfornøyd med dagen. Og takk til sola for det! Vi har konkludert med at verden med ett blir litt lysere med solbriller...
Kvelden i går ble avsluttet med stein-saks-papir om hvem som måtte ta den "gamle" dyna (dvs den single dyna som lå på senga da vi kom; ikke den nye vi spurte om å få i tillegg). Den gamle dyna luktet nemlig utlending. Dette er for ALL DEL ikke slemt ment! Det er bare...virkeligheten..! Dyna luktet kryddersvette, og for en norsk jente som sover med dynekanten rett under nesa, er det et uroelement! Etter flere stein-saks-papir omkamper, hard argumentasjon og bruk av de ferskeste av de ferske retoriske knepene, ble vi kl 02 enige om å ta dyna annenhver natt. Jeg måtte ta den først.
Derfor sov jeg en smule anstrengt og dårlig i natt. Men det skyldes også at Lillian ca kl 05 prikket meg på hodet (i søvne!) og sa: "Jeg vil ha vaffel!"
Uansett. Ettersom vi ikke tok sjansen på å forville oss ned til Leeds sentrum, forvillet vi oss like greit på Supermarcadoen rett rundt hjørnet og handlet engangsgrill, biff (400 g til 40 kroner!), grillkrydder og potetsalat. Grillen manglet stativ, så derfor fyrte vi den bare opp midt på veien. Asfalt er ubrennbart. Asfalt er tingen. Hundeeierne var kanskje en smule irritert over å måtte gå laaaangt rundt oss, ettersom dyra trakk i båndende med ville blikk og sikkel tytende nedover kjeften. Gratis biff midt på veien. Midt på lyse dagen. Hallo? Her snakker vi dårlig dyreoppdragelse og selvdisiplin...
Kvart på åtte dro vi på oss ManU-skjorter og fant oss en god sofa foran Sky Sports 2 på den lokale puben. Det var nesten litt trist å ikke kunne fleske til med å klemme, kysse og dælje borti de andre til stede da ManU scoret (sånn vi var blitt vant med fra Old Trafford). For det viste seg faktisk at vi var de eneste ManU-supportene til stede... Ja, storebror! Du advarte meg. Men vi ble ikke banket opp, noe jeg fryktet i 15 laaaaaange sekunder, da en passe brisen pubveteran festet de rødsprengte øynene sine på oss nordboere:
Ingunn: "Lillian, jeg er redd!"
Lillian: "Jeg også!"
Men faktisk så gikk det sjokkerende bra etterhvert. Etter 25 minutter bompet det ned en skalla mann som smilte over hele hodet og drakk som en svamp ved siden av oss. Han var trailersjåfør, og hadde nettopp kjørt noen døgn fra Spania. Trivelig kar.
Deretter kom en gutt midt i tyveårene og deiset ned på en stol ved bordet vårt. Han het Dave og spilte fotball i Leeds´ pub-liga! Ja, faktisk. Han kom i fotballtøy rett fra kamp, og spilte for den puben vi satt i. Herlig fyr.. Ettersom han snakket vaskeekte Leeds-dialekt hadde vi i starten litt kommunikasjonsproblemer. Da fyren spurte oss om "weather" (vær), var vi bombesikre på at han sa "what ever" eller "when ever." Bedre ble det ikke da nok en tyveåring, Andy, med enda heftigere Leeds-dialekt snublet ned hos oss. Men jaggu. På en eller annen måte klarte vi å føre noen ganske så interessante samtaler om langrenn, midnattsol, asiatere, korrupsjon, Leeds United, finanskrisen, prisen på øl i Norge, DJ`s, musikksjangre, jentefotball og mat.
Det er faktisk riktig så koselig å være nordmann i Leeds. Eller...i utkanten i Leeds!
I morgen skal vi ut i felten og skrive nye fotballsaker. Nå venter senga, og for Lillian sin del en utlending-luktende dyne.
Natta folkens!!!
Lillian fikser biffen vår, midt på asfaltveien gjennom parken! Vi ventet stadig vekk på utrykning fra brannvesenet, men den gleden fikk vi ikke.. Selv om vi prøvde så godt vi kunne på å produsere røyk!
En engangsgrill bruker altfor lang tid på å bli varm (Merk: Et utmerket tips til gründere!). Vår tålmodighet varte i nøyaktig 2 minutter og 37 sekunder på Lillian sin klokke. Så slang vi på biffen!
Wannabe FURUTRE!! Dette er det stusseligste forsøket vi har sett på et furutre her i Britenland. Kloningen har tydeligvis ikke gått helt etter planen. For nærmere en kunstig-lignende buskevekst som faktisk er ekte kommer man ikke..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar