Togturen fra London til Manchester ble - foruten å ha ekte og hjertekjær glede over å kunne se på grønne, frodige beiter stappfulle av SAUER (Jippi!) - brukt til postkort-skriving til våre gode bestemødre. Lillian og jeg skrev faktisk nesten nøyaktig det samme til hver vår bestemor uten å ha planlagt det minste komma; "Været er fint, det er sol, varmt og grønt. I går var vi på båttur på Themsen. Har det veldig bra, og er snill jente." Vi tuller ikke, vi bare pynter litt på sannheten!
Etter å ha handlet enorme mengder tøy på tilbud, sko, gaver, flere kilo fudge, papptallerkener, fargerike hårbøyler, kort og frimerker - begynner vi nå å angre en smule... For plutselig var koffertene blitt altfor små da vi måtte pakke og sjekke ut av hostellet i morges! Nødløsningen var å stappe ting i plastposer. Åja, smart, tenkte vi! Men så var det plutselig ikke like gromt lenger da vi måtte bestige enorme rulletrapper og løpe over gangfelt og kumlokk (med litt for store hull) på vei mot diverse t-baner, busser og tog...
Ja, vi er tjukke i huet! Dagens innsikt. Men nå sitter vi altså på et luksus-hotell i Manchester. Eller, jeg er ikke helt sikker på om det er et luksushotell, for det skulle kanskje ikke alverdens til for å toppe Torquay Hostel! Men vi har hvertfall knirkefrie senger, vannkoker og pulverkaffe, badekar, og ikke minst nye og rene håndklær.
Det siste til Lillians ekstatiske glede..Eller nesten opphisselse.. Den kinesiske-roomien som vi delte rom med siste natten på hostellet i London, brukte nemlig Lillian sitt blå frotté-håndkle flittig. Dette oppdaget Lillian da hun i morges hadde planlagt en forfriskende dusj, for så å gjøre den gledelige oppdagelse om at håndkledet var klissbløtt, hadde fått kroppstemperatur og luktet vårruller og sur-søt saus. Og som om ikke det var nok, hadde den gule kinaputten glemt å sjekke gulvet i dusjen, for der lå det tydelige spor; Blå lodotter.
Heilage Hilda! Lillian ble arg.. For min del har bekymringen det siste døgnet vært av en litt mer fysiologisk, biologisk eller kanskje homeopatisk art. For plustelig har jeg hovnet opp til dobbel størrelse rundt anklene, oppover leggene, under knærne - og jaggu begynner også håndleddene å svulme opp i tillegg. Denne oppdagelsen gjorde jeg for første gang da slim-fit olabuksa mi nesten hadde grodd fast rundt anklene i går kveld; noe som gjorde meg noget engstelig! Er det mulig at all fugden har havnet der nede?
Akilles-senen min, som vanligvis er TYDELIG, er nå fullstendig forsvunnet. Den er rett og slett borte. Og den boblete huden kjennes mer ut som en vannseng enn som en kroppsdel. Noe som faktisk er litt gøy. Nesten litt underholdende.. På en måte.. Og mens jeg funderer på hvordan i alle dager jeg skal bli kvitt de enorme massene overflødig hovenhet, legger Lillian slagplaner for hva hun skal gjøre hvis jeg våkner opp i morgen tidlig; lam og følelsesløs fra livet og ned!
Jeg føler at flaksen min har nådd et foreløpig toppnivå.. Da vi intervjuet Lange..nei, Hangeland, sprakk buksestoffer i rumpa mi! Og i morgen, da vi skal ut til treningsfeltet til ManU for å skrive en artikkel om norske unge fotballtalenter (og forhåpentligvis poppe borti noen av de store gutta), kommer jeg til å presentere meg selv som en slags deformert flodhest. Med normal overkropp, og GEDIGNE håndledd, ankler og knær. Litt sånn som Eddie Murphy i "Den helskrudde professoren" - akkurat idet han svulmer opp her og der! Jo, nå føler jeg meg tilfreds!
Straks skal jeg høre på "Du skal få en dag i mårå," for forhåpentligvis å få tilbake litt svunnet håp! Hjelper det ikke med Alf Prøysen, hjelper det ikke med noe!!
God natt, alle trofaste nordboere!
PS 1: De to stusselige bildene i dagens blogg, kompenseres med en sneisen musikkvideo i morgen. Skuespillere: Lillian Holden & Ingunn Opsal. Regi: Lillian Holden & Ingunn Opsal. Produsenter: Lillian Holden og Ingunn Opsal. Lyd/Lys-teknikere: Lillian Holden & Ingunn Opsal. Aldersgrense: 15 år. Ja, det tror jeg var alt!
PS 2: Takk til Mira for den etterlengtete lydskriften av ordet downs [dæonz]. Fantastisk! Vi er veldig så kry over endelig å ha fått dette praktiske og nyttige ordet inn i vokabularet.
Så glade er vi over vårt nye rom, med GRATIS trådløst Internett.. Da vi ankom hotellet ca kl 16, skulle vi "bare sjekke litt mail.." Men så oppdaget vi vannkokeren og kaffen, og jaggu tok mail-sjekkinga m/ 4-5 kaffekopper nærmere 3,5 timer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar