Ingen drikker vin på rommet vårt!

I går kveld var vi ute sammen med denne kjekke og hyggelige mannen. Han tok oss med på middag, og sa han het George. Det syntes vi var et flott navn på en så flott herre. Nei, vi tuller ikke. Vi bare pynter litt på sannheten!

Bare for å ta denne tittelen først som sist, så skal jeg forklare hvorfor to stykk norske jenter holdt halve hostellet våkent med øredøvende latterkrampe ved midnattstider i går kveld. Årsaken, spør du? Jo, etter en stille og kjedelig jobbdag løsna det på rom 101. Nå er det ikke til å stikke under stol at det nok var litt rødvin inne i bildet, men det var altså noe vi fant hysterisk morsomt:

Til "hjelp" med denne oppgaven til Ingunn, har vi hatt ei hyggelig, men akk så ubesluttsom dame til hjelp. Forleden dag (er det noen som bruker det uttrykket lenger eller? Følte meg brått tredve år eldre da jeg skrev det nå) skulle denne hyggelige, britiske damen sende Ingunn en mail med informasjon, men den dukket aldri opp. Hvorfor? Jo, damen hadde skrevet "ingen" i stedet for "ingunn" i mailadressen,og kalte henne i grunnen det hele tiden. Ingunn har dermed blitt omdøpt til Ingen av britene.

Derfor! Til poenget: Ingen drikker vin på rommet vårt. Vi tar den nå, eller hva? Tittelen var i grunnen et godt triks for å lure eventuelle bekymrede foresatte hjemme om at vi ikke foretar oss noe som har med alkohol og andre uhumskheter å gjøre.

Det var ville tilstander på hostellet for snart et døgn siden mens vi filosoferte over hvordan vi skulle få sagt at Ingunn var forsvunnet (dersom det skulle skje): telefonsamtalen til politiet ville blitt "ingen har blitt borte"!

I går hiksta jeg fram at "dæven, dette må Ingen blogge om", og vi holdt på å le oss skakke og vindskeive. Men nå er det på en eller annen merkelig måte ikke like gøy lenger...?

Tenker jeg ikke skal tvære særlig mye mer på den. Men alle kaller faktisk Ingunn for Ingen her borte, ingen (haha) som klarer å uttalte navnet helt.

Vel! I dag har vi vært på Madame Tussauds, og det var ville greier! De voksfigurene var HELT like sine alias`er. Faktisk så like at Ingunn sa "sorry" da hun dultet borti Justin Timberlake i den første hallen. For øvrig poserte vi med John Travolta, dulta Angelina Jolie vekk fra Brad Pitt, hang i slipset til Johnny Depp for å ta ham med hjem, skjøv Obama vekk fra skrivebordet og tok over sjefsstolen, spiste middag med George Clooney, spilte med Beatles, jodla med Jimi Hendrix og kyssa Spiderman. I tillegg fnisa vi oss hysterisk gjennom skrekk-kabinettet.

Etterpå føk vi ned til Oxford Street og Topshop, og hellige min skaper, om trøsteshopping hadde vært min greie hadde jeg vært strålende som et juletre resten av mitt liv. Med øyne trillende ut av skallen og kroppen lett lutende i alle retninger travet vi rundt der i nærmere to timer, og kom oss knapt til å få prøvd et eneste plagg. Dette ble for mye, og vi måtte rett og slett bare planlegge retur over helga. Enkelte ting må fordøyes. Var kanskje ikke noe sjakktrekk å rave direkte inn på lekebutikken Hamleys, som teller seks etasjer. Vi kjøpte fire hundre gram fudge, verdens beste godteri, og stavret ut igjen. Hvilken dag! Starta med Travolta og endte på sjokoladekjøret.

Det har gått en del penger så langt i London, og i går kveld lå vi i hver vår seng og lurte på hva vi skulle finne på over helga, helst noe som kostet lite. Det ble stille i seng 3 og 4, før det prøvende kom fra Ingunn: "Vi kan jo gå på kjøpesentrene! For det koster jo...ingen...ting...."...

Det er med skam å melde at dagen ellers har gått med til jobb, og at vi endte på samme spisested i kveld igjen - for fjerde gang på rad. Skrekkelig! Men det er jo så godt...Og billig. Og kelnerne er så kjekke, så.

BMI-damen og sengevæteren rulla over til naborommet her i går, så vi regjerer ene og alene på 101. Det bærer rommet preg av. Bare så det er sagt.

I morgen skal vi ut og besøke familien "vår" igjen, og kanskje tusle rundt Evertons stadion for å lure oss inn på Everton-United. Har forresten United-Spurs-billetter i boks her nå, så no livnar det i lundar, det lauvast i li, og snart er det tid for å køye.

Ingen skal tross alt legge seg!

(Den tok dere vel)?


Ingunn intervjuer Tony Blair. Nei, vi tuller ikke. Vi bare pynter litt på sannheten!



Einstein trengte et kjapt hode til å hjelpe seg med noen relativitetsteorier. Så jeg stilte opp, snill som jeg er. Nei, vi tuller ikke. Vi bare pynter litt på sannheten!



Robbie Williams har ringt i ett kjør og mast om å få treffes oss, så glad ble han da vi sa ja. Nei, vi tuller ikke. Vi bare pynter litt på sannheten!

Gutta i Beatles trengte hjelp til å stemme gitarene, og musikalske Ingunn stilte opp. Nei, vi tuller ikke. Vi bare pynter litt på sannheten!

Denne kvinnen, som kalte seg Queen Victoria, sa at vi måtte ikke bråke sånn på rommet vårt. Ingunn tok skjenneprekenen til etterretning, her ser vi hvor trist hun ble. Nei, vi tuller ikke. Vi bare pynter litt på sannheten!

Jeg ble bedt om å holde show, stand-up - og det gjorde jeg med glede. Nei, vi tuller ikke. Vi bare pynter litt på sannheten!

Ingunn stilte opp i et løp i dag, og fant seg straks en rygg å henge seg på. Smart, tenkte jeg, og tok bilde i det hun passerte - i rygg på Jesse Owens. Nei, vi tuller ikke. Vi bare pynter litt på sannheten!

Denne mannen tok jeg med hjem fra byen i går. Han sa han het Johnny, og at han jobbet som pirat! Litt av en bløffmaker. Nei, vi tuller ikke. Vi bare pynter litt på sannheten!

Denne mannen hoppet ned fra et tak i nabogården vår, og sa han skulle redde verden. Ingunn ble så imponert at hun kysset ham. "Hm, omtrent som Kirsten", sa mannen, før han slo ut med hånden slik at noen tråder festet seg på veggen på andre siden av gaten - og borte ble han. Nei, vi tuller ikke. Vi bare pynter litt på sannheten!

Denne mannen sa han het Tom og at han spilte i Top Gun. Jeg sa til ham at jeg ikke trodde noe på det, for en slik liten mann kan ikke gjøre så store stunt. Og i alle fall ikke kjøre motorsykkel på den måten. Nei, vi tuller ikke. Vi bare pynter litt på sannheten!