Ingunn og Lillian i Storbritannia: "Are you poor....or?"

I Kensington Gardens var det noen helt fantastiske blomstersenger som vi ville ha et bilde av med oss foran. Derfor stoppet vi en jogger for å ta bilde av oss. Dyktig fotograf, denna joggeren! .... og det var fine blomster der. Du bare ser dem ikke. Derfor må du nøye deg med de to blomstrende ungpikene i front!

Bare for å si en ting først som sist: Neida, alt har ikke gått etter planen i dag heller. Langt i fra.

Vel! Tidlig på`n i dag, morgenfriske jenter som vi jo er, og dessuten har det vist seg at det å stå opp tidlig om morgenen er en gyllen mulighet til å irritere SkuspillerSolveig i nabosenga. For øvrig hennes siste dag i vår residens, og jentene i seng 3 og 4 jubla høylytt da trollekofferten hennes trilla ut av døra i dag. Det uten et ord til oss, men vi bestemte oss for at det jammen kunne være det samme, da hun så å si ikke har ytret et ord til oss det siste døgnet.

Rent bortsett fra å beskylde oss for å ha ødelagt all maten hennes i kjøleskapet. Vi dro nemlig ut kontakten i noen minutter, noe som resulterte i at frøken Glad og Lystig sjekket alt fra smør til soyamelk og konstaterte at alt utenom couscousen hennes var ødelagt. Javel, sa vi.

Samtidig trilla for øvrig også frøken Førti Den Annen ut sin koffert, og inn trilla to franske jenter med betraktelig bedre humør. Det lysner på hostellet.

Vi åpna dagen med å trave rundt i Hyde Park, og dette var noe annet enn Frognerparken. Bare grønt, grønt, grønt og stille, stille, stille. Dette har de putta midt inn i tjukkeste London, og vi er så heldig å bo like ved. Snakker om gullkanta opplegg! Vi rusla i Kensington Gardens, kikka på hester og løshunder, diskuterte mulige vedtak om båndtvang, kikka på ender, rømte fra store , sinte svaner, tok "konfirmasjonsbilder" ved ei syrinbusk (eller hva det nå var), tenkte litt på Diana og rusla bort til Buckingham Palace, hvor vi kom fram nøyaktig i det øyeblikk vaktskiftet begynte. Jenter med flaks a gitt!

Jommen sa jeg smør. Etterpå dro vi nemlig ut til London Fields, cirka i retning av White Hart Lane (ja, det går litt i fotballbaner her. Det ene ligger i retning av Wembley, det andre av Stamford Bridge, og her var vi jammen på vei mot Tottenhams bane). Vi var godt fornøyde med å klare å ta oss fram både med undergrunn og tog, men den gleden slokna fort da vi stille seilte forbi stoppet hvor vi skulle av. Lettere oppgitt stønning, vi hoppet av på neste stasjon, ventet, ventet, ventet, og dro tilbake igjen.

Vel framme var det slik at dagsenteret vi skulle på var stengt, og vi heiv oss på det neste toget. I dette øyeblikk søkkvåte (det pøsregna i London i dag) og relativt oppgitte. Ikke en eneste plan hadde gått etter planen, for å si det på godt norsk språk. ( Vi er jo tross alt journalister).

Apropos språk. Det bar jo ut på gata med oss for å stoppe forbipasserende (og forhåpentligvis bælfattige) mennesker. Men hvordan stopper man mennesker og spør om de er fattige?

Her kommer dagens tittelforklaring. Ingunn har hatt en strålende dag i den engelske verdenen, og der hvor vi på norsk ville spurt (eller ville vi egentlig det?): "Er du fattig, eller?" ble det på gatene i øst-London i dag ytret: "Are you poor, or?".

("Do you think you can reach her, or?", var forresten Ingunns kommentar da hun snakket med ei dame som hun etterpå fortalte kom fra be-be-se. Just for the record: BBC).

Telefonrundene har vel sånn i utgangspunktet ikke vært bare fryd og gammen i dag, jeg var heller ikke helt i vater da jeg ringte Brede Hangelands agent i efta. Han heter Knutsen. Jeg klarte ikke for mitt bare liv å huskefornavnet, og det var kona som tok telefonen.

Tror ikke jeg imponerte stort da jeg først spurte om Knutsen var inne, og fikk et spørsmål i retur om hvilken Knutsen jeg skulle treffe. Svaret mitt "han sjølveste Knutsen" fikk henne ikke akkurat til å løpe og hente mannen sin.

Just for the record igjen: traff ikke Knutsen, som ifølge google.com heter Torgeir.

Alt ordner seg for snille piker, og dagen ble bare bedre og bedre. I morgen marsjerer vi ut i fattigstrøkene igjen, klare for nye eventyr.

Men først skal det soves, for øvrig i nye senger: av våre nye leieboere er den ene sengevæter mens den andre har rimelig høy BMI, så vi har flytta til overkøyene.