Enkel morrro!

GRATULERER MED DAGEN, TORLEIV!
Jeg vil benytte denne anledningen til å få hedre min legendariske storebror som i dag, 2. mai, fyller mektige 25 år! Hipp, hipp kjekken! Feir hardt :-)


Leeds er søren meg et globalt sentrum. Ja!
Og Lillian og jeg er to enkle sjeler som lar oss fascinere av stort sett alt som krysser vår vei...
NB 1: Denne filmen inneholder enkelte sterke scener. Aldersgrense 12 år.
NB 2: Watt opp lyden!

Vi har enda ikke beveget oss lenger bort fra hotellet enn ca 200 meter, men likevel føler vi at vi har sett hele verden. HELE VERDEN! På disse få meterne har utkant-Leeds stappet inn en Asia-ghetto, et pakistansk-drevet hotell (der vi bor), en fasjonabel grønn park, en erkeekte britisk pub der alle gjestene bare har en tann (som attpåtil er løs!), en dyrevernsaktivist som eier en hund med skabb og kun et øye, et amerikansk-inspirert 24-timers åpent supermarked (som vi regelrett FORGUDER) og ikke minst…

...en fantastisk middagskafeteria for pensjonister; "Adgang kun over 60 år, evt med gebiss," der det er blomsterservise, heklede duker, broderte servietter, sukkerbiter i porselenskåler, samt 4 rullatorer ved inngangen. Vi klarte på en eller annen måte å mingle oss inn blant de gråhårete i dag som i går, og fikk dermed nok en ekte bestemor-middag med alt mulig bestemor-tilbehør og unik bestemor-service. Regningen kom håndskrevet på en papirlapp, inkludert noen ørsmå regnefeil til vår favør. Takk og bukk og nikk og nei!

"Ok, no problem"-Ali, vår pakistanske resepsjonsmann, er en bra fyr! En veldig alright, og ikke minst en PRAKTISK fyr! I morges forstyrret vi han ufrivillig midt i en eller annen ramadan/morgenbønn; Vi ville ha påfyll av pulverkaffe og brownies til frokosten på rommet, men vi fant ingen Ali noe sted. Derfor ringte vi på islam-musikkbjella ved resepsjonen. Først en gang. To. Så tredje, fjerde og femte gang. Hele tyrkia spilte og sang og ljomet i veggene, og Lillian ristet av koffein-abstinenser. Først etter sekstende gang kom Ali tuslende ned trappa med en tøydott på hodet. "Ok, no problem!" Så ble det kaffe og kjeks på nordmennene i rom nr. 4.

Kveldens store diskusjon har (nok en gang!) handlet om mat. Og denne gangen var det desserten som forårsaket, og fremdeles forårsaker, hodebry. For hvordan i granskauen får man flytende sjokoladesaus inn i midten av en iskremkule? Man kan vel ikke sprøyte det inn sånn som man gjør med berlinerboller? For isen er jo..ehh...IS-HARD og kompakt, mens en hvetebolle er luftig og myk og har plass til masse fyll. Fanken, at livet skal være så komplisert!

Målet for resten av kvelden er at jeg skal komme meg skadefri til sengs. Det kan bli en rimelig stor utfordring, ettersom gjennomsnittskollisjonen jeg har hatt med skrivebordet, kofferten og baderomsterskelen i dag ligger på 2,7 per time. Kneet har fremdeles noe (som med velvillig argumentasjon) kan kalles hudfarge, men i morgen tidlig frykter jeg en mer lilla tone. Eller fiolett; det høres litt mindre vondt ut! Lilletåa på høyre fot har jeg enda ikke turt å se på…

Nå skal vi sove vår siste natt her i utkant-Leeds; jeg i den myke og luktfrie dyna (det var behagelig å skrive!); Lillian i kryddersvettedyna (enda mer behagelig å skrive!)
I morgen skal vi først på fotballkamp som journalister (Leeds - Northampton), før vi toger 5 timer nordvest til Sellafield.. Der skal vi bo hos et pensjonistpar som driver en privat gjestegård med ett utleierom! Mary (fruen i huset) er VELDIG glad i å prate, noe Lillian har erfart over telefon. Dette kan bli særdeles spennende! Prekast i morra :-)

Sov godt, Norge!